Emne: torkel brekke

Blir peikt ut som antisemitt av kollega. — Bryt med folkeskikk og kollegialitet

Krever at pensum­litteratur også blir sett på som forsknings­formidling

Akademisk boikott eller ikke akademisk boikott? Dét er spørsmålet

Samfunnsforskere flest er «raddiser», ifølge undersøkelse

Ut mot klima­opprop:— Bidrar til at forskningen mister sin legitimitet

Klar tale fra Nybø: Åpenhet må til for å løse tillitskrisen i forskningen

Civita: Tellekantene brukes for å vurdere individer, stikk i strid med målsettinger

Flere mener regjeringen svikter åpenhetsarbeidet om de ikke fjerner nivådelingen i publisering

Torkel Brekke går fra UiO til OsloMet

Folk. Skal bygge opp et miljø i kulturelt og religiøst mangfold ved OsloMet.

Religions- og livssynsfaget – stadig mer aktuelt?

KRLE. Fagforståelsen fra 1997 er ikke betegnende for KRLE-fagets formål og utøvelse i 2019. Torkel Brekkes kritikk, som for øvrig et relativt samlet forskningsmiljø i sin tid også stilte seg bak, rammer et fag som ikke lenger eksisterer, skriver KRLE-seksjonen i lærerutdanningen ved OsloMet.

Gundersen: Fra Plan S til Plan B?

Plan S. Kristian Gundersen serverer en Plan B som alternativ til Plan S for Iselin Nybø og John-Arne Røttingen.

PRIO-forskere: Brekke svarer ikke på noen av spørsmålene vi stiller

Plan S. Torkel Brekke avfeier våre saklige innvendinger, og svarer ikke på noen av de 20 spørsmålene vi faktisk stiller, skriver forskere bak den kritiserte Plan S-rapporten.

Brekke: Gundersen misforstår og overser dokumentasjon

Plan S. Det er absolutt ingen grunn til å hevde at kvalitet ikke kan sikres like godt med et åpent publiseringssystem. Dette er en kortslutning som mange kritikere gjør, uten at de gidder å sette seg inn i forskningen om Open Access.

Åpen publisering er en overgang til styrt publisering

Open Access. Plan S vil føre til at kontrollen med publiseringen flyttes fra forskerne til sentralistiske systemer kontrollert av forskningsråd, stater og overnasjonale politiske strukturer. Hvis Torkel Brekke ikke er villig til å diskutere slike problemer, er det vanskelig å komme videre i debatten, skriver Kristian Gundersen.

Metode i humaniora – ambisjoner om et bachelorløft?

Metode. I motsetning til professor Torkel Brekke er jeg ikke bekymret for forskningskvaliteten hos humaniorastudenter, men det er med bakgrunn i den gode kvaliteten studentene får med seg fra masternivå.

Professor bekymret for at humaniora-studentene kan bli dårligere forskere

Humaniora. En undersøkelse tyder på at bachelorstudenter i humaniora får mye mindre undervisning i metode, og er mindre sikre på egne ferdigheter, enn studenter innen samfunnsvitenskap. Det bekymrer professor Torkel Brekke, som har gjennomført undersøkelsen.